Vi har vært heldige og fått en super gjeng med foredragsholdere! Dette er det de skal snakke om:
Andreas Wahl: Universet på 42 minutter – et vitenshow. Hvor stort er internett? Hvor er alle baby-duene? Kan matematikk være romantisk? Bidrar ku-fis til global oppvarming? Hvordan oppsto universet? Hvordan hørtes det ut? Hvorfor bryr det deg egentlig? “Universet på 42 minutter” er et vitenshow, eller vitenskaps-show om du vil. Det tar for seg universet vi lever i fra dets begynnelse og frem til de minste bestanddelene vi kjenner i dag. Det er ingen forelesning, men et show. Et show der publikum deltar. Et show med eksperimenter, demonstrasjoner og tankevekkere.
Frode Hansen: En kosmisk reise i tid og rom – fra Big Bang til Big Rip. Hvordan ser universet ut? Hva består det av? Hvordan startet det hele? Hvilke fysiske prosesser ved universets begynnelse muliggjorde at galakser, stjerner og planeter ble dannet? Hva kommer til å skje med universet i fremtiden? Svar på disse spørsmålene, bygget på nyere forskning, blir presentert ved hjelp av en reise gjennom universet i bilder og dataanimasjoner. I tillegg skal vi se hvordan man nå leter etter en mer detaljert forståelse av fysikken ved universets begynnelse i et nytt stort satelitteksperiment som norske forskere deltar sentralt i.
Are Raklev: Jakten på Higgs. Higgsbosonet, en massiv og mystisk partikkel som skal gi masse til alle andre elementærpartikler. Dets eksistens ble postulert allerede på 60-tallet, men er ennå verken oppdaget eller ekskludert, selv om det er en nøkkelsten i vår forståelse av Universets fundamentale bestanddeler. Dette skal bli avgjort i år: Large Hadron Collider på CERN har omsider begynt å kjøre for full maskin, og eksperimentene der samler data i en svimlende fart. Higgsbosonet kan gjemme seg, men ikke helt til neste år! Dette foredraget vil forsøke å forklare hva Higgsbosonet er, hva det betyr for deg og meg, og hvor vi står i dag i jakten på Higgs.
Bjørn Samset: Klimaet – så enkelt at bare en fysiker kan forstå det? Hvorfor blir det varmere på jorden? Klimaet vårt påvirkes av solen, atmosfæren, havstrømninger, vulkanutbrudd – og dessuten av våre utslipp. Kan vi skille alle disse tingene fra hverandre godt nok til å si at vi har en brukbar forståelse av klimaet på jorden – en som også lar oss si noe om hvordan det vil bli fremover? I dette foredraget skal vi se at med litt fysikk under beltet så er ikke klimaet så vanskelig å forstå – og fremtiden blir da heller ikke så vanskelig å spå.
Sunniva Rose: Kjernekraft, ett år etter Fukushima. Da Fukushima-ulykken i Japan skjedde for et år siden, skiftet stemningen for atomkraft internasjonalt, og reaktorplaner ble lagt på vent. Hvor står vi ett år etter ulykken? Var det noe å lære – og har vi lært? Foredraget vil dreie seg om sikkerhet knyttet til kjernekraft, og Fukushima-ulykken spesielt..
Anders Malthe-Sørenssen: Beregninger i fysikk-utdanningen ved UiO. Bruk av beregninger har over de siste 40 årene endret utøvelsen av naturvitenskap og ingeniørfag i industri og forskning, men måten grunnleggende realfagsemner undervises på reflekterer i liten grad denne endringen. Gjennom Computing in Science Education-prosjektet ved UiO integrerer vi beregninger i grunnkursene fra første dag, slik at studentene blir fortrolige med bruken av beregninger innen rammen av fagene de spesialiserer seg i. Dette gjør at studentene kan møte realistiske og forskningsnære problemstillinger tidligere i utdanningsløpet, og de lærer arbeidsmåter som er mer lik det de senere vil bruke i forskning eller industri. I foredraget vil vi se på hvorfor vi innfører beregninger, hvordan vi gjør det, og hva studentene da lærer i løpet av laveregradsutdanningen.